Forrige søndag endte i overdose. Min alvorligste hittil. Var visstnok en halvtime unna å klare det. Surt å tenke på. Våkna på sykehuset på onsdag. Hadde pådradd meg lungebetennelse.
Vært på tvang på psyk siden torsdags ettermiddag. Den paragrafen ble opp hørt nå nettopp. I dag skal jeg endelig på perm. Blir godt tror jeg.
Og så er jeg nødt til å bruke denne bloggen nå.. For jeg tror ikke det er mange rundt meg som leser denne. Den andre bloggen er blitt blottlagt helt av alt og alle...
Jeg er egentlig litt redd meg selv akkurat nå. Samtidig som jeg kjenner en indre ro.
Jeg har lagt nye planer allerede. Og denne gangen så skjer det mye mer i det skjulte. For nå vet de som jeg er glad i, at jeg er glade i de. Jeg trenger ikke å si "farvell" på samme viset som sist. Jeg vet hva jeg skal gjøre. Hvor jeg skal gjøre det. Og delvis når.
Må bare late som at alt er mye bedre først. Skriver meg selv ut i morgen. Så får vi se hvordan ting blir fremover.
Er så sliten og lei alt. Føler alt for mye er blitt blottlagt siste uken..
Og så gleder jeg meg til å komme hjem i dag. Vil veie meg for å se hba vekten er etter ei stund på sykehuset. Føler meg tyngre men..
mandag 20. juni 2011
mandag 16. mai 2011
torsdag 17. mars 2011
...
Nå er jeg hjemme igjen i fra sydentur.
Den har gått sånn både óg.
Spesielt en av de jeg har vært på tur med, er veldig flink i å komme med sårende kommentarer.
Og ikke vet han hvordan det er å være psykisk syk.
Han "tuller" med at det er hans penger jeg bruker. Altså skattebetalerne. At jeg kan ha meg ut i arbeid...
Ja, jeg vil gjerne ut i arbeid. OG ha det bra med meg selv. Jeg blir såra når noen tror de er såååå mye bedre enn meg. Jeg vet jeg ikke er bra nok.
(Og dermed begynte jeg å skrike igjen.. Først nå jeg egentlig begynte å tenke over hvordan turen har vært. Faen!)
Velvel... Jeg er hjemme. Og akkurat nå kjenner jeg at selvskadingstrangen er STOR. Og ikke sånn risping denne gangen. Nå vil jeg kutte skikkelig igjen. Se såret sprike. Blodet renne.
Eneste bakdelen er at da må jeg på legevakta for å sy.
Legevakta her har flyttet. Og jeg har enda ikke vært på den nye plassen. Og jeg har angst for nye plasser....
Faen... Får ikke til å skrive det jeg skulle skrive. Gir opp! Helvette!!!
Den har gått sånn både óg.
Spesielt en av de jeg har vært på tur med, er veldig flink i å komme med sårende kommentarer.
Og ikke vet han hvordan det er å være psykisk syk.
Han "tuller" med at det er hans penger jeg bruker. Altså skattebetalerne. At jeg kan ha meg ut i arbeid...
Ja, jeg vil gjerne ut i arbeid. OG ha det bra med meg selv. Jeg blir såra når noen tror de er såååå mye bedre enn meg. Jeg vet jeg ikke er bra nok.
(Og dermed begynte jeg å skrike igjen.. Først nå jeg egentlig begynte å tenke over hvordan turen har vært. Faen!)
Velvel... Jeg er hjemme. Og akkurat nå kjenner jeg at selvskadingstrangen er STOR. Og ikke sånn risping denne gangen. Nå vil jeg kutte skikkelig igjen. Se såret sprike. Blodet renne.
Eneste bakdelen er at da må jeg på legevakta for å sy.
Legevakta her har flyttet. Og jeg har enda ikke vært på den nye plassen. Og jeg har angst for nye plasser....
Faen... Får ikke til å skrive det jeg skulle skrive. Gir opp! Helvette!!!
lørdag 12. februar 2011
Mistet en del av hjertet mitt.
Det er utrolig få ting som holder meg i live. Ting som betyr mye for meg, men lite for andre.
Jeg har alltid fått natta melding av x'n, og han har fått av meg. Nå liker tydeligvis ikke det nye kvinnfolket hans det. Og de meldingene fikk meg til å føle at noen brydde seg om meg. Var ikke mer enn god natt og sov godt. Ikke så mye som ett hjerte eller noe. Ei uskyldig melding hver kveld bare.
Og nå er det tydeligvis slutt på det. Jeg føler at jeg mista en del av hjertet mitt akkurat nå.
Det er vel sikkert ingen andre som bryr seg om meg...
:'(
Turen hjem fra et par venner av meg var et mareritt. Jeg gråt hele turen. Jeg klarte knapt nok å se veien. Der jeg strevde med å ikke begynne å hyperventilere. Jeg hadde ingen ting å gjøre på veien akkurat da.
Jeg ønsker at jeg hadde vært død!!
Tar vel i stedet imovane og truxal, og prøver å sove. Kan hende det blir bedre i morgen... Kanskje.. Tvilsomt..
Jeg har alltid fått natta melding av x'n, og han har fått av meg. Nå liker tydeligvis ikke det nye kvinnfolket hans det. Og de meldingene fikk meg til å føle at noen brydde seg om meg. Var ikke mer enn god natt og sov godt. Ikke så mye som ett hjerte eller noe. Ei uskyldig melding hver kveld bare.
Og nå er det tydeligvis slutt på det. Jeg føler at jeg mista en del av hjertet mitt akkurat nå.
Det er vel sikkert ingen andre som bryr seg om meg...
:'(
Turen hjem fra et par venner av meg var et mareritt. Jeg gråt hele turen. Jeg klarte knapt nok å se veien. Der jeg strevde med å ikke begynne å hyperventilere. Jeg hadde ingen ting å gjøre på veien akkurat da.
Jeg ønsker at jeg hadde vært død!!
Tar vel i stedet imovane og truxal, og prøver å sove. Kan hende det blir bedre i morgen... Kanskje.. Tvilsomt..
søndag 6. februar 2011
Vanskelig tid.
Jeg har begynt på medisinen igjen. Og det merkes. Jeg er mye tyngre. Dagene er slitsomme. Selvmordstankene er sterkere. Og jeg klarer ikke å se noe fremover.
Alt dette var bedre når jeg ikke tok medisinen!
Jeg har holdt ut på grunn av sydentur i Mars. Hvis ikke, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært den dag i dag. Jeg var egentlig veldig bestemt på hva jeg skulle gjøre den 29. Desember..
Men nå angrer jeg så mye på turen. Jeg vil ikke. Men den er betalt.. Så jeg må dra. Jeg har betalt for en konsertbillett i April..
Og det er de eneste "planene" jeg har. Og mer skal det ikke bli.
På fredag begynte jeg med ett fag på skolen igjen. Jeg tror det skal gå greit å fullføre det faget. I morgen har jeg bare gym. Med en helt ny klasse. Gruer meg. Har ikke bestemt meg for om jeg skal møte opp eller ikke enda. Vi har egentrening. Så jeg kan jo starte med å skrive en plan hjemme..
Føler meg sliten bare ved tanken.
Og så sliter jeg virkelig med å vite hvem som jeg kan se på som en god venn og ikke.
Det er få jeg vet hvor jeg har.
Og hvor mange av guttevennene mine er kun venn med kroppen min? Eller vil være venn med kun kroppen min.. Hele tiden mas om noe seksuelt. JEG VIL IKKE!
Jeg får vel begynne med store bukser og store gensere igjen :/
Alt dette var bedre når jeg ikke tok medisinen!
Jeg har holdt ut på grunn av sydentur i Mars. Hvis ikke, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært den dag i dag. Jeg var egentlig veldig bestemt på hva jeg skulle gjøre den 29. Desember..
Men nå angrer jeg så mye på turen. Jeg vil ikke. Men den er betalt.. Så jeg må dra. Jeg har betalt for en konsertbillett i April..
Og det er de eneste "planene" jeg har. Og mer skal det ikke bli.
På fredag begynte jeg med ett fag på skolen igjen. Jeg tror det skal gå greit å fullføre det faget. I morgen har jeg bare gym. Med en helt ny klasse. Gruer meg. Har ikke bestemt meg for om jeg skal møte opp eller ikke enda. Vi har egentrening. Så jeg kan jo starte med å skrive en plan hjemme..
Føler meg sliten bare ved tanken.
Og så sliter jeg virkelig med å vite hvem som jeg kan se på som en god venn og ikke.
Det er få jeg vet hvor jeg har.
Og hvor mange av guttevennene mine er kun venn med kroppen min? Eller vil være venn med kun kroppen min.. Hele tiden mas om noe seksuelt. JEG VIL IKKE!
Jeg får vel begynne med store bukser og store gensere igjen :/
torsdag 27. januar 2011
Syk sykere sykest - that's me..
Syk syk syk..
Alvorlig luftveisinfeksjon.
Medisin, medisin å medisin...
Hatt halsbrann siden jeg kræsjet...
Medisin, medisin å enda mer medisin. Der finner vi ingen ting som funker. Så det blir nok en tur inn på sykhuset. Legen trodde det kunne være brokk eller noe.
Å på grunn av at jeg er syk, så har jeg gått ned i vekt. Så nå er jeg på 47 kg. Eller, jeg var det når jeg våknet.. I dag har jeg spist 10 Ritz-kjekser kanskje? Kjempe masse mat. Men jeg synes ikke noe om å spise når jeg er tett i nesen. Hvordan skal jeg da få til å nyte maten og samtidig puste??
På tide at jeg blir frisk igjen. Fra alt. Hele 2011 har gått med til utgifter på medisin, lege, smerte og lidelse.. Så ille at jeg ikke en gang vet hvordan det går med meg psykisk.. Så ille at jeg ikke en gang bryr meg om hvordan det går psykisk. Ikke tar jeg psyk.-medisin heller..
Alvorlig luftveisinfeksjon.
Medisin, medisin å medisin...
Hatt halsbrann siden jeg kræsjet...
Medisin, medisin å enda mer medisin. Der finner vi ingen ting som funker. Så det blir nok en tur inn på sykhuset. Legen trodde det kunne være brokk eller noe.
Å på grunn av at jeg er syk, så har jeg gått ned i vekt. Så nå er jeg på 47 kg. Eller, jeg var det når jeg våknet.. I dag har jeg spist 10 Ritz-kjekser kanskje? Kjempe masse mat. Men jeg synes ikke noe om å spise når jeg er tett i nesen. Hvordan skal jeg da få til å nyte maten og samtidig puste??
På tide at jeg blir frisk igjen. Fra alt. Hele 2011 har gått med til utgifter på medisin, lege, smerte og lidelse.. Så ille at jeg ikke en gang vet hvordan det går med meg psykisk.. Så ille at jeg ikke en gang bryr meg om hvordan det går psykisk. Ikke tar jeg psyk.-medisin heller..
søndag 2. januar 2011
Frustrert over livet!
Ååååhhhh... Må bare få ut..
Fikk det plutselig for meg at jeg ikke orker mer igjen nå.
Ta alt og alle av tabletter og kapsler i hele leiligheta. Jeg har nok!!
Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøre inn i tunnelveggen, eller møtende lastebil (ja, stakkars sjåfør...). Det e en risiko for at æ kan overlev. Men det e en sjanse man må ta. Men stemme det.. Har jo nettopp kræsja bilen min. Så jeg har ingen bil akkurat no. Fuck.. (Nesten så jeg angrer meg på at jeg ikke kjørte den i autovernet med en gang, i stedet for å svimse fram og tilbake før jeg traff. Da hadde jeg hadd 90-100km/t..)
å ellers har jeg det bare bra :'( Hoooooffff...
Fikk det plutselig for meg at jeg ikke orker mer igjen nå.
Ta alt og alle av tabletter og kapsler i hele leiligheta. Jeg har nok!!
Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøre inn i tunnelveggen, eller møtende lastebil (ja, stakkars sjåfør...). Det e en risiko for at æ kan overlev. Men det e en sjanse man må ta. Men stemme det.. Har jo nettopp kræsja bilen min. Så jeg har ingen bil akkurat no. Fuck.. (Nesten så jeg angrer meg på at jeg ikke kjørte den i autovernet med en gang, i stedet for å svimse fram og tilbake før jeg traff. Da hadde jeg hadd 90-100km/t..)
å ellers har jeg det bare bra :'( Hoooooffff...
onsdag 29. desember 2010
Janne †
Det var godt med perm. Kjedelig å være tilbake på avdelingen.
I dag er egentlig den store dagen. I kveld er det 3 år siden Janne tok sine siste tabletter. I natt er det 3 år siden hun ble funnet død utenfor borettslaget.
Tiden går fort. Jeg savner henne. Og det er mang en tanke som har gått til henne. Og hennes mor.
Jeg lovte å komme etter. Men vi ble aldri enige.
Jeg mente at i dag eller morgen ville ha vært det mest rettferdige for henne. På siste dagen hennes.
For i min verden døde hun 29. Desember 2007. I alt annet av papir, og for familien, så døde hun 30. Desember 2007. Kun fordi hun ble funnet etter midnatt.
Savn †
Men jeg skal leve. På nyåret skal jeg stikke av "hjemmefra", og dra på biltur sørover. Jeg skal innom å besøke graven hennes. Kanskje slå av en prat med hennes Mor. De begge fortjener det beste!
Derfor så kan jeg nok bare drømme om å få perm i dag eller i morgen.
Jeg får ikke forklart de at DE tar feil. Jeg har faktisk ikke tenkt å gjort meg selv noe.
Jeg føler jeg bare blir værre av å være her.
Bare på 1 1/2 dagen som jeg var hjemme, så klatret jeg mange trinn opp på stigen. Flere trinn enn jeg har gjort på alle de andre dagene til sammen. Og det er vel bra!
Og så skal jeg forresten kjøpe meg Iphone.. Men ""Kredittinformasjon må kontrolleres nærmere. Vennligst ta kontakt med NetCom Kundesenter pa tlf 05050 for nærmere avklaring."
Takk for den! :/
I dag er egentlig den store dagen. I kveld er det 3 år siden Janne tok sine siste tabletter. I natt er det 3 år siden hun ble funnet død utenfor borettslaget.
Tiden går fort. Jeg savner henne. Og det er mang en tanke som har gått til henne. Og hennes mor.
Jeg lovte å komme etter. Men vi ble aldri enige.
Jeg mente at i dag eller morgen ville ha vært det mest rettferdige for henne. På siste dagen hennes.
For i min verden døde hun 29. Desember 2007. I alt annet av papir, og for familien, så døde hun 30. Desember 2007. Kun fordi hun ble funnet etter midnatt.
Savn †
Men jeg skal leve. På nyåret skal jeg stikke av "hjemmefra", og dra på biltur sørover. Jeg skal innom å besøke graven hennes. Kanskje slå av en prat med hennes Mor. De begge fortjener det beste!
Derfor så kan jeg nok bare drømme om å få perm i dag eller i morgen.
Jeg får ikke forklart de at DE tar feil. Jeg har faktisk ikke tenkt å gjort meg selv noe.
Jeg føler jeg bare blir værre av å være her.
Bare på 1 1/2 dagen som jeg var hjemme, så klatret jeg mange trinn opp på stigen. Flere trinn enn jeg har gjort på alle de andre dagene til sammen. Og det er vel bra!
Og så skal jeg forresten kjøpe meg Iphone.. Men ""Kredittinformasjon må kontrolleres nærmere. Vennligst ta kontakt med NetCom Kundesenter pa tlf 05050 for nærmere avklaring."
Takk for den! :/
tirsdag 28. desember 2010
Perm 3
Det er godt å være på perm. Frihet til å gjøre som jeg vil.
Treffe venner. Bare kjøre meg en tur.
Men jeg føler enda at jeg ikke er sterk nok til å klare meg selv. Vanskelig å forklare. Men plutselig kan jeg få det for meg at jeg ikke vil leve. Og ser for meg ALLE mulige måter å ta selvmord på. Jeg jobber virkelig i mot meg selv. Jeg blir revet i to. Den ene vil dø, den andre vet den må overleve. Hard kamp.
Men så går det plutselig over igjen, og alt er glemt.
Jeg blir så forvirret. Jeg vet ikke hva jeg vil.
Jeg føler meg som 5. hjulet på vogna i alle kanter.. Jeg tror ikke jeg har en kjempe god venn som prioriterer meg fremfor andre. Såkalt bestevenn som det kanskje kalles.
VELDIG forvirret og ganske opprådd akkurat nå. Håper Imovanen og Truxalen virker snart..
God natt..
Treffe venner. Bare kjøre meg en tur.
Men jeg føler enda at jeg ikke er sterk nok til å klare meg selv. Vanskelig å forklare. Men plutselig kan jeg få det for meg at jeg ikke vil leve. Og ser for meg ALLE mulige måter å ta selvmord på. Jeg jobber virkelig i mot meg selv. Jeg blir revet i to. Den ene vil dø, den andre vet den må overleve. Hard kamp.
Men så går det plutselig over igjen, og alt er glemt.
Jeg blir så forvirret. Jeg vet ikke hva jeg vil.
Jeg føler meg som 5. hjulet på vogna i alle kanter.. Jeg tror ikke jeg har en kjempe god venn som prioriterer meg fremfor andre. Såkalt bestevenn som det kanskje kalles.
VELDIG forvirret og ganske opprådd akkurat nå. Håper Imovanen og Truxalen virker snart..
God natt..
mandag 27. desember 2010
Permisjon
Jeg holdt ut ei natt til. I dag skal jeg spørre om perm til i morgen. Vet bare ikke hvordan jeg skal komme meg hjem enda. Frister lite med tog.
Når jeg er hjemme (ikke hvis, men NÅR), så skal jeg en tur på treningssenteret. Middag til mamma. Julelunsj til tanta mi (i morgen) og middag til bestemor (i morgen).
Og så har jeg litt lyst til å treffe venner i kveld, å kanskje ta en liten én?
Kanskje jeg må pakke opp noen pakker også.
Jeg tror det blir hærlig i syden. Ta en velfortjent ferie. Gleder meg :-)
Når jeg er hjemme (ikke hvis, men NÅR), så skal jeg en tur på treningssenteret. Middag til mamma. Julelunsj til tanta mi (i morgen) og middag til bestemor (i morgen).
Og så har jeg litt lyst til å treffe venner i kveld, å kanskje ta en liten én?
Kanskje jeg må pakke opp noen pakker også.
Jeg tror det blir hærlig i syden. Ta en velfortjent ferie. Gleder meg :-)
søndag 26. desember 2010
Jeg vil hjem!
Jeg føler virkelig et stort behov for å dra hjem NÅ!!
Jeg har fått tilbudet om å bli med til syden i Mars. Jeg har takket ja. Og dermed så har jeg noe å leve for. Jeg har i flere år ønsket meg jentetur til syden. Og siden jeg nå har fått muligheten til det, så vil jeg faktisk leve. Frem til da iallefall.
Men så kjenner jeg ikke kontakten min for i kveld. Og de stikker skjelden innom rommet mitt. Så jeg får ikke sagt i fra!! Jeg blir sprø av å være her..
Jeg har fått tilbudet om å bli med til syden i Mars. Jeg har takket ja. Og dermed så har jeg noe å leve for. Jeg har i flere år ønsket meg jentetur til syden. Og siden jeg nå har fått muligheten til det, så vil jeg faktisk leve. Frem til da iallefall.
Men så kjenner jeg ikke kontakten min for i kveld. Og de stikker skjelden innom rommet mitt. Så jeg får ikke sagt i fra!! Jeg blir sprø av å være her..
lørdag 25. desember 2010
..
Fikk besøk i kveld. Skal si det var godt å komme seg ut en tur. Tusen takk AS og JE :-) Føler meg litt bedre akkurat nå også.
Og så kom tankene. Rakk å skrive to linjer før det ble mørkt igjen. DRIT. Heldigvis har jeg tatt Imovanen og Truxalen. Natta!!
Og så kom tankene. Rakk å skrive to linjer før det ble mørkt igjen. DRIT. Heldigvis har jeg tatt Imovanen og Truxalen. Natta!!
1. Juledag.
Jeg holder snart ikke ut dette livet! Jeg kjenner at tårene virkelig presser på. Noe som kan være positivt. For jeg scorer mindre på BDI'en hvis jeg klarer å gråte, enn om jeg prøver å ikke får det til.
Jeg føler jeg er så frustrert akkurat nå. Vet ikke hva jeg skal og bør gjøre. Sulten er jeg også. For i går fikk vi ikke kveldsmat, siden middagen var kl 5.. Jeg ble ikke vekt til frokost. Og til lunsj så var det grovbrød, selv om at det står på matkortet mitt at jeg skal ha kneip. Til middag var det lutfisk. Altså.. Jeg har ikke spist noe i dag. Og jeg er sulten..
Og vet dere hva.. Det er 1. juledag i dag, og ALT er stengt. Så jeg får ikke kjøpt meg mat noen andre plasser heller.
Hjemme har jeg mat.. Hjemme har jeg ber plass. Mer ro.
For faktisk.. Så synes jeg at enkelte pasienter her er verre enn ensomheten hjemme.
Uansett om jeg vil og skal leve eller ikke. Jeg vil IKKE være her mer!
Synes kontakten min kan komme på rommet mitt nå...
Jeg føler jeg er så frustrert akkurat nå. Vet ikke hva jeg skal og bør gjøre. Sulten er jeg også. For i går fikk vi ikke kveldsmat, siden middagen var kl 5.. Jeg ble ikke vekt til frokost. Og til lunsj så var det grovbrød, selv om at det står på matkortet mitt at jeg skal ha kneip. Til middag var det lutfisk. Altså.. Jeg har ikke spist noe i dag. Og jeg er sulten..
Og vet dere hva.. Det er 1. juledag i dag, og ALT er stengt. Så jeg får ikke kjøpt meg mat noen andre plasser heller.
Hjemme har jeg mat.. Hjemme har jeg ber plass. Mer ro.
For faktisk.. Så synes jeg at enkelte pasienter her er verre enn ensomheten hjemme.
Uansett om jeg vil og skal leve eller ikke. Jeg vil IKKE være her mer!
Synes kontakten min kan komme på rommet mitt nå...
fredag 24. desember 2010
Selvmordstanker
Dette kommer vel ikke akkurat til å bli et oppmuntrende innlegg. Jeg trenger så sårt å få ut noe av det som svirrer i hodet mitt.
Greit nok at jeg er innlagt på psyk., men det betyr ikke at jeg klarer å prate med de. Og det betyr heller ikke at de tar seg tid til å prate med meg.
Akkurat nå svinger jeg alt for mye. Alt i fra minuttet til 5-minuttet.
Jeg kan være på et stadie der jeg ikke tenker, og i det neste ønske at jeg hadde vært død. Jeg har planlagt flere måter i hodet mitt. Og det har blitt så ille at jeg faktisk vurderer å skrive meg ut herfra.
Og jeg kan garantere at jeg ikke har med meg en eneste ting hit som er skarpt. Jeg har gått igjennom ALT.
Og ikke får jeg tak i glass som jeg kan knuse heller. Knivene som vi får her er jo sløvere enn ett skrivepapir.
Så hva skal jeg gjøre når jeg ikke vil leve mer?
Og ikke kom med det tøvet at det er egoistisk... For det er virkelig egoistisk å nekte meg å ta et slikt valg.
Jeg tror jeg går å spør etter truxalen og imovanen.. Så får jeg sove bort resten av elendigheten for denne dagen. Forhåpentligvis vil det bli en bedre dag i morgen.. FORHÅPENTLIGVIS!!
X-(
Greit nok at jeg er innlagt på psyk., men det betyr ikke at jeg klarer å prate med de. Og det betyr heller ikke at de tar seg tid til å prate med meg.
Akkurat nå svinger jeg alt for mye. Alt i fra minuttet til 5-minuttet.
Jeg kan være på et stadie der jeg ikke tenker, og i det neste ønske at jeg hadde vært død. Jeg har planlagt flere måter i hodet mitt. Og det har blitt så ille at jeg faktisk vurderer å skrive meg ut herfra.
Og jeg kan garantere at jeg ikke har med meg en eneste ting hit som er skarpt. Jeg har gått igjennom ALT.
Og ikke får jeg tak i glass som jeg kan knuse heller. Knivene som vi får her er jo sløvere enn ett skrivepapir.
Så hva skal jeg gjøre når jeg ikke vil leve mer?
Og ikke kom med det tøvet at det er egoistisk... For det er virkelig egoistisk å nekte meg å ta et slikt valg.
Jeg tror jeg går å spør etter truxalen og imovanen.. Så får jeg sove bort resten av elendigheten for denne dagen. Forhåpentligvis vil det bli en bedre dag i morgen.. FORHÅPENTLIGVIS!!
X-(
Abonner på:
Innlegg (Atom)