Jeg holder snart ikke ut dette livet! Jeg kjenner at tårene virkelig presser på. Noe som kan være positivt. For jeg scorer mindre på BDI'en hvis jeg klarer å gråte, enn om jeg prøver å ikke får det til.
Jeg føler jeg er så frustrert akkurat nå. Vet ikke hva jeg skal og bør gjøre. Sulten er jeg også. For i går fikk vi ikke kveldsmat, siden middagen var kl 5.. Jeg ble ikke vekt til frokost. Og til lunsj så var det grovbrød, selv om at det står på matkortet mitt at jeg skal ha kneip. Til middag var det lutfisk. Altså.. Jeg har ikke spist noe i dag. Og jeg er sulten..
Og vet dere hva.. Det er 1. juledag i dag, og ALT er stengt. Så jeg får ikke kjøpt meg mat noen andre plasser heller.
Hjemme har jeg mat.. Hjemme har jeg ber plass. Mer ro.
For faktisk.. Så synes jeg at enkelte pasienter her er verre enn ensomheten hjemme.
Uansett om jeg vil og skal leve eller ikke. Jeg vil IKKE være her mer!
Synes kontakten min kan komme på rommet mitt nå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar