Selvmordstanker

Dette kommer vel ikke akkurat til å bli et oppmuntrende innlegg. Jeg trenger så sårt å få ut noe av det som svirrer i hodet mitt.
Greit nok at jeg er innlagt på psyk., men det betyr ikke at jeg klarer å prate med de. Og det betyr heller ikke at de tar seg tid til å prate med meg.

Akkurat nå svinger jeg alt for mye. Alt i fra minuttet til 5-minuttet.
Jeg kan være på et stadie der jeg ikke tenker, og i det neste ønske at jeg hadde vært død. Jeg har planlagt flere måter i hodet mitt. Og det har blitt så ille at jeg faktisk vurderer å skrive meg ut herfra.

Og jeg kan garantere at jeg ikke har med meg en eneste ting hit som er skarpt. Jeg har gått igjennom ALT.
Og ikke får jeg tak i glass som jeg kan knuse heller. Knivene som vi får her er jo sløvere enn ett skrivepapir.

Så hva skal jeg gjøre når jeg ikke vil leve mer?
Og ikke kom med det tøvet at det er egoistisk... For det er virkelig egoistisk å nekte meg å ta et slikt valg.

Jeg tror jeg går å spør etter truxalen og imovanen.. Så får jeg sove bort resten av elendigheten for denne dagen. Forhåpentligvis vil det bli en bedre dag i morgen.. FORHÅPENTLIGVIS!!

X-(