Det mangler noe.
Etter nesten 2 1/2 år med en og samme person, så er det jo en trygghet i det.
Hvis det er noe, så har jeg ingen å snakke med.
Hvis jeg er lei meg, så har jeg ingen ting å trøste meg.
Jeg har heller ingen å finne på noe med. Kosekvelder o.l..
Han er vel en av få som kjenner meg veldig godt. En av to, rettere sagt.. Han og behandleren min..
Jeg trenger noen til å fylle tomheten i hjertet mitt. Det er et stort stygt hull midt inni der.. :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar