Jeg hater angst.
Det er onsdag. Den dagen jeg har mest fravær på.
Onsdag har vi verksted hele dagen.
En plass jeg absolutt ikke trives.
I dag holder vi på med muring. De andre har begynt tidligere.
Og jeg kan da null og ingen ting. Og ikke tør jeg å spørre om hjelp.
I stedet går jeg bare å suller rundt. Og en av de "voksne" gutta prøver å presse meg til å mure.
DA gjør han det enda værre..
Jeg har gått den første timen på skola, og prøvd å mote meg opp til å prøve.
Men den sjansen ødela han.
Så nå sitter jeg her.. I garderoben. Som vanlig?
Jeg må holde ut til matpausen iallefall. For da slipper jeg fravær. Jeg har mer enn nok av det.
Og de må være "glade" for at jeg i det hele tatt møtte opp.
Jeg skulle jo begynne i en lukka angstgruppe. Men hun som styrte det der, mente ikke at jeg skulle være med, fordi jeg ikke hadde sosial fobi. Jeg OG behandleren min er sterkt uenig med henne.
Så skal det finnes ei åpen angstgruppe, men hun som vi må snakke med har vært sykmeldt leeenge... Å da kommer vi ingen vei der heller.
Lei! Gjør vondt i skuldrene mine. Tankene raser. Og panikk tar meg.
Fordi jeg er nødt til å gå tilbake. 1 1/2 time til skal jeg klare.
Lykke til! Jo takk :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar