De to guttene kommer jo aldri.
Og etter å ha stått i gangen å venta på de, og flere i klassen har kommentert at jeg ikke er på verksted, og at jeg ikke gjør ditt og ikke gjør datt.. Da fikk jeg nok! Angsten spratt opp til himmels, og jeg blir bare lei meg..
Jeg skrev logg for uke 4 i sta, og da tar jeg opp med læreren om meg, angsten, verksted, klassen.
Liker ikke at folk skal kommentere alt jeg GJØR og IKKE GJØR!
Og spesielt en, som kaller meg skulker for hver gang jeg ikke ha vært på skolen, eller har vært borte deler av dagen. Jeg gjør så godt jeg kan! Faen meg ikke enkelt. Håper han blir deprimert og får angst en gang, så skal han få se at livet er ikke så jævla enkelt som mange skal ha det til! JEG PRØVER!!
Og ikke liker jeg at han, eller flere for den saks skyld, spør hvor jeg skal når jeg pakker sammen tingene mine. For det har de nemlig INGEN ting med... I går spurte han jeg nevnte over om jeg skulle hjem. "Må jeg svare?" svarte jeg. "Ja.......". :O Wtf? Tosk!
Jeg svarte at det hadde han ikke noe med. Og jeg pakker sammen fordi vi har gym snart nå (jeg har ikke gym, men de andre har det). Så om jeg skal dra eller ikke, så må vi uansett pakke sammen.... Og så gikk jeg.
Jeg får trøste meg med det at de er bare 16 år..
Og når jeg først gjør noe bra. Fått en bra karakter. Eller føler jeg har gjort noe bra selv. Så er det INGEN som ser det. Og om jeg nevner det, så får jeg INGEN positive kommentarer. Folk driter jo i det.. Driter i meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar