Derfor vil jeg skrive litt om min helsehelt. Eller skal vi si helter.
Hvis jeg tenker tilbake til 2007, og hvem jeg sitter med positive minner med..
Camilla, min hovedkontakt under alle innleggelsene mine.
Uansett hva jeg gjorde, sa eller ikke sa. Så smilte hun. Strålte. Hun var stilte bestandig opp. Hun tok seg tid. Hun forsto meg. Hun ordnet opp i det som måtte ordnes opp i. Hun var der for meg. Min engel <3
Og det er alltid trivelig å treffe på henne i ettertid. Klemmer alltid hverandre. ;)
Hun er bare så god!
Også hadde jeg villet takke Legevakta for den store innsatsen de hadde hele det året, og deler ut i 2008.
ALLE de gangene jeg ringte.
ALLE de timene de pratet med meg i telefonen.
ALLE gangene de gjorde grep og fikk hjulpet meg.
Sykepleierne jeg snakker om. Finnes mange snille leger der også. Men har ikke hatt fullt så mye kontakt med de.
Og ikke minst når jeg på nyttårsaften tok mange tabletter. Satte meg på stasjonen og skulle vente på toget.
Det var mange mange timer til det kom. Det var mørkt. På en bitteliten plass utafor Stjørdal, her jeg bor.
Ene dama fra legevakta var på vei hjem. Merkelig nok så hun meg. Og da var jeg ganske langt unna veien.
Hun fikk prata med meg. Hun ringe ambulansen. Men jeg var ikke medvillig. Jeg ville ikke ha hjelp. (For det var jo bare en dag siden jeg fikk vite at Janne hadde tatt livet sitt)
Etter mye om og men, så fant jeg ut at jeg måtte bli med ambulansen. Tenkte på stakkar dama som kanskje hadde en familie som ventet på henne. Hun brukte FRITIDEN sin. Dårlig samvittighet enda.
Legevakta har vært utrolige. Strenge, men gode. Tror nok de var bra leie av meg til tider.
Fint innlegg :)
SvarSlett