Krigsfilm og Afghanistan

Sitter på skolen nå. Gutta i klassen ville se film. Så hvis vi jobba godt, så skulle vi få bruke to siste timene til å se film.
Og det var jo selvfølgelig ikke komedie.. Men en krigsfilm.
Jeg takler rett og slett ikke å se krigsfilmer akkurat nå. Min kjære bror drar ut til Afghanistan i Desember. Og da blir det rett og slett for mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt.
Det å feire jul og samtidig vite at noe av det kjæreste jeg har er i et krigsherjet land. Går det virkelig an å feire jul da?

Vet at det er ekstremt få fra Norge som dør der.
Og at de ikke skal til det verste området. Men det kan skje..
Jeg er så redd for at det skal skje han noe fysisk, og ikke minst psykisk.
Håper alt går fint, og at han er en million ganger sterkere psykisk enn meg. Jeg skal gi han all den styrke jeg har. Så får det så gå som det går med meg.

Jeg sitter her og trykker og spiller i stedet for å se på. Håper ikke lærerne blir grinete på grunn av det. Synes dette er tungt jeg. Trist også.